Chateau Talbot 1978

En flott opplevelse.

Det er en god stund siden jeg åpnet en flaske vin. Dessverre blir det ikke mye vinsmaking. Flaskene i kjelleren blir eldre og eldre, men ikke alltid bedre av den grunn.

En gang i fjern fortid, kjøpte jeg en del halvflasker av god vin (grand cru classe) for å ha noen flasker å "prøve". En av disse flaskene var en Ch. Talbot (St. Julien)  1978.

I utgangspunktet var 1978 årgangen en skuffelse. Ikke et "godt" år. Lett, og med mye syre. Årgangen har fått et mye bedre rykte etterhvert. Nå blir den omtalt som "very good".Når det i tillegg er en 1/2 flaske skal det mye til at den er "god".

Etter å ha børstet støvet av flasken, forsiktig dratt korken opp, var det tid for å lukte på korken. Korken var lengre enn det jeg til vanlig finner i halv-flasker. Den var helt "ren" - uten noe belegg, bare litt farget av vinen. Og luktet bra.

Den første slurken etter å ha helt vinen opp i glasset, hadde en litt ubestemmelig lukt. Det tok ikke lang tid før lukt - og smak - tok seg opp. Vinen var antakelig (helt sikkert) over sitt beste, men var fortsatt så avgjort drikkende. Egentlig mer en det. Den var direkte god.

Det var vanskelig å kjenne igjen spesielle smaker. Det virket som om smakene var smeltet sammen til en - god - smak. Typisk Bordeaux, med syre så det holder, men som sagt bra.

Fargen var selvsagt mursteinsrød. I fullt glass var det fortsatt en kjerne av fløyelsrødt - en dyp flott farge.

Det var kjekt å få anledning til å smake denne vinen.

Chateau Nenin - Pomerol - 1975

To gamle viner testet sammen.

Det har muligens ikke så veldig interesse, men i går åpnet jeg to flasker vin:
 Chateau Nenin - Pomerol - 1975, innkjøpt 23.09.78. Slottstappet.

 Chateau Saint Andre Corbin - St. Georges - St. Emilion 1979. Innkjøpt 20.12.82. Tappet  av Vinmonopolet.

Bege vinene ble åpnet "kalde" - 15-16 gradet, og drukket fra flasken.
Begge vinene var mursteinsrøde  tvers igjennom.  Korkene var bare fuktige et par sentimeter, og begge korkene var helt i orden.

Begge vinenen var "i live".

Det var en "dypere" sak og mer nyanser i Ch. Nenin, men det var ingen forskjell i hvordan de hadde taklet "alderen". De var "gamle" og burde vært drukket for lenge siden.

Det som forundret var at Vinmonopolets vin hadde klart lagringen like godt som den dyre vinen.
Det sier noe om kvaliteten på innkjøpet. Selv i et "dårlig" år fant Vinmonopolet viner som så avgjort tåler lagring.

Vinmonopolets prisliste 1. januar 1976

PRISLISTE nr.108 A

 

Vinmonopolets prisliste 1. SEPTEMBER 1975

PRISLISTE nr. 107A

 

Chateau Cros-Caillou 1970

De gamle er eldst.

 

Etter en litt overraskende test av gammel vin tidligere, var det igjen tid for å prøve en halvflaske,

Denne gangen også av årgang 1970. Chateau Cros-Caillou – fra St. Emilion. Denne vingården er i dag klassifisert som “Grand Cru”.

I 70’årene ble vinen importer på fat fra Frankrike og tappet hjemme av Vinmonopolet.  Jeg kjøpte flaskene 22.5.76 og denne flasken har siden ligget i kjelleren.

Prisen den gang var hele 14,- for en 1/2 flaske.

Det var hyggelige å rote rundt i kjelleren for å bestemme hvilken vin jeg nå skulle kverke.

Der sluttet dessverre det morsomme. Flasken hadde god gammel blytopp. Korken så grei ut øverst, men da jeg forsøkte å trekke opp korken var det omtrent korkstøv som kom opp. Det var ikke mulig å få opp korken hel. Det ble korkstøv i flaska og i karaffelen da jeg slo vinen over.

Det så ikke bra ut.

Vinen luktet ikke dårlig, men var tydelig «Gammel». Den var brun og uklar, og smakt ikke godt.

Egentlig ingen stor overraskelse. At ½ flasker ikke tåler lagring i 40 år.

Ut fra erfaring, så kommer det mye ann på korken om vinen fortsatt er i «live».

Denne vinen ble tømt ut.

Vinmonopolets prisliste 1. MAI 1975

PRISLISTE nr. 106A